Da han kom inn i hæren, bryter en ung mann for første gang ikke bare hjemmefra, men også fra mors kjøkken. Når du utvikler et hærdiet, fokuserer ernæringsfysiologer på kaloriinnhold og nytte, og etterlater smaken "overbord". Balansert mat er kanskje ikke like velsmakende som hjemmelaget mat, men den oppfyller fullt ut kravene til en ung, sunn mannlig kropp.
Perlekorn … perlekorn …
Tilbake på begynnelsen av 2000-tallet var matsituasjonen i den russiske hæren alvorlig. Siden den gang har det gått rykter om perlebygggrøt og bigos - hermetisk kokt kål - som stikker til platene. I 2012 ble hærens kjøkken overført til sivile organisasjoner, og situasjonen har forbedret seg markant. Normene for kombinasjonsvåpenrasjoner ble endret, og det ble utviklet et system for overvåking av soldatens mat.
Hærens diett er balansert og høy i kalorier. Den ble utviklet med tanke på behovene til kroppen til en ung, sunn mann som utsetter kroppen sin for regelmessig fysisk aktivitet. Soldaten må spise og motta den nødvendige mengden proteiner, karbohydrater, vitaminer. Spesialister på militær ernæring tenker på en eller annen måte ikke på smak.
Mange soldater klager over at de ikke spiste nok. I sine forklaringer påpeker "fedre-kommandørene" at fremtidige soldater i det sivile livet spiste hjemmelaget mat, ikke etter planen. Det vil si at de spiste når de ville, uten å se tilbake på den daglige rutinen. I hæren utføres måltider strengt i henhold til tidsplanen. Fysisk aktivitet og det å være i den friske luften forårsaker matlyst, og noen ganger "faller" soldaten for kort tid og begynner å føle sterk sult. Etter noen måneder gjenoppbygges kroppen, soldaten blir vant til å spise i henhold til tidsplanen, og sultfølelsen oppstår i det øyeblikket fastlagt av charteret.
Meningen til soldatene selv
Soldatene selv mener at kvaliteten på maten direkte avhenger av enheten der tjenesten foregår. Jo mindre delen er, desto mer oppmerksomhet rettes mot smaken av rettene. Dette er lett å forklare. Med samme hastighet på bokmerker for mat er det mye lettere å tilberede deilig mat til for eksempel femti mennesker enn tusen. I tillegg, i en liten del, er antallet arrestordrer og offiserer som ønsker å få sin del av soldatenes rasjon mindre enn i et stort regiment.
Jo lenger en soldat tjener, jo lettere er det for ham å få ekstra rasjoner for seg selv. Over tid blir det kontakt, autoritet dukker opp, det blir kjent blant kjøkkenpersonalet. Etter seks måneders tjeneste kan du "hente" litt brød fra kornskjæreren eller lære å gå gjennom andre runde i spisesalen. Jo mer erfaren en soldat blir, jo mer penger han begynner å ha, jo mindre må han betale "hyllest" fra hjemmepakkene. Derfor, ved slutten av tjenesten, suppleres rasjonen med delikatesser som er kjøpt for penger i buffeen (pølser, boller) og produkter som mamma sender i en pakke (bacon, kaker, hermetikk).
