Terrorisme er en trist, forferdelig virkelighet i den moderne tid. Av og til i forskjellige land er det brutale voldshandlinger og trusler som involverer menneskelige tap. Dette problemet har ikke spart Russland heller. I de fleste tilfeller begås terrorhandlinger av selvmordsbombere, det vil si at gjerningsmannen for denne forbrytelsen ofrer sitt eget liv.
Formen av terrorisme, når en person sprenger seg selv, er veldig gunstig for arrangørene av forbrytelser. For det første trenger de ikke løse problemet med å redde gjerningsmannen for terrorhandlingen. For det andre forsvinner faren for at gjerningsmannen, som faller i hendene på spesialtjenestene, vil forråde sine medskyldige. Den psykologiske effekten av slike handlinger øker mange ganger, fordi terroristen ikke engang sparte sitt eget liv, noe som betyr at organisasjonen hans er klar for bokstavelig talt hva som helst. I tillegg tilrettelegges rekrutteringen av supportere ved å skape en aura av "martyrium", spesielt blant unge mennesker som ennå ikke har klare livsorienteringer og erfaring.
For å tvinge en person til å oppføre seg som en selvmordsbomber, er det en rekke metoder basert på fysisk, psykologisk og medisinsk innvirkning. Potensielle selvmordsbombere velges blant inntrykkelige, svake viljemenn, uttalte "tilhengere" som kan brytes psykisk ved å gjøre dem til et lydig verktøy i feil hender. De blir lært at ved å begå en terroristhandling, vil de ikke bare utføre en hellig gjerning, men vil også bevise deres tapperhet, forherlige og forevige seg selv.
Et fruktbart miljø som fremtidige selvmordsbombere rekrutteres fra - religiøse fanatikere. De blir lovet evig himmelsk lykke hvis de ødelegger de vantro på bekostning av sitt eget liv. Samtidig tolkes selve begrepet "vantro" av de åndelige mentorene til terrorister ekstremt bredt: de inkluderer til og med medreligionister som ikke godkjenner de ekstremt radikale synspunktene og metodene for ledelse av terrororganisasjoner.
I tillegg ble mange selvmordsbombere født og oppvokst i svært fattige familier. De ser ingen vei ut av fattigdom og går i hjel etter å ha mottatt forsikringer om at deres nærmeste da vil få materiell hjelp. Og som regel, etter en terroristhandling, får de pårørende til lovbryteren virkelig en betydelig (etter deres standard) mengde penger, både fra organisasjonens ledelse og fra alle slags sponsorer.
Til slutt blir kvinner ofte brukt som selvmordsbombere. For mange mennesker regnes en kvinne som har mistet mannen sin fremdeles som et underordnet vesen. Hun er forpliktet til å gi barna sine oppdrag av sin manns slektninger og selvstendig tilrettelegge sitt personlige liv. Derfor blir enkene til militante, vant til å stille spørsmål om lydighet mot menn, noen ganger lett bytte for arrangørene av terrorhandlinger.
