Primitive landbruksredskaper for å dyrke landet var utbredt i det gamle Rus. Den lave tekniske effekten av plogen og plogen tillot ikke voksende kornutbytter, men i fravær av en plog måtte de fattige bøndene nøye seg med dem utelukkende.
Russisk jordbruk
Før oktoberrevolusjonen brukte bøndene fra de sørlige svarte jordområdene den såkalte supravka, skaffet seg en plog og arbeidet landet sammen med hjelp av alle trekkdyrene de hadde. Imidlertid måtte bøndene ofte nøye seg med en hest, som det var umulig å kjefte på med en tung plog med en jernplog, så en plog eller en tre-ral av egen produksjon ble brukt i stedet.
Jernplogen fant man hovedsakelig blant de mer velstående bøndene, siden den kostet mye.
Siden landet i det gamle Russland ikke ble gjødslet, var effektiviteten til ral og plog veldig lav - disse en-tannede og to-tannede redskapene løsnet bare det øverste laget av jorden, mens bare en plog kunne snu den. Plogen og plogen skilte seg fra plogen ved brattheten av installasjonen av arbeidselementene og fraværet av en såle. Plogen var best egnet for pløying av potetbed, og var det mest praktiske og effektive verktøyet for denne aktiviteten.
Ved hjelp av en plog
Siden eldgamle tider var plogen det vanligste jordbruksredskapet blant bønder, siden det var et ganske lett verktøy og var ideelt for å løsne jorden. Når du brukte den, ble hesten utnyttet til sjakter med en treplate festet til dem. Den nedre enden av ryggen besto av fra to til fem åpnere, på slutten av dem var det små jernspisser-natralniki. I noen varianter av plogen (tre- og femtann) så åpningene ut som lange pinner, uavhengig festet til redskapet.
Ifølge historikere ble en plog med bruk av dyrekraft brukt så langt tilbake som II-III årtusen f. Kr.
Etter at åkrene begynte å bli dyrket hvert år, trengte bøndene et verktøy ikke bare for å løsne jorden, men også for å rulle av jordlagene. For dette ble den to-tannede plogen forbedret - den ble supplert med en liten politispade når du flyttet skråningen som bonden kunne lede jordlaget mot høyre eller venstre. Takket være dette kunne hesten snus og settes i en nylaget fure, samtidig som man unngår brudd og fallfurer. På grunn av en slik forbedring holdt plogen i landbruket ganske lenge - dessuten kunne til og med den svakeste og mest utslitte hesten til en fattig bonde trekke den.