I det daglige ordforrådet er det samlet et så stort antall forskjellige lån fra andre språk at det ikke alltid lykkes å forstå betydningen av dem. Noen av disse betydningene er "de facto" og "de jure".
Uttrykkene "de facto" og "de jure" brukes hovedsakelig i juridisk vokabular, samt for å avklare i hvilken grad de adopterte lovene eller holdningene er legitime i samfunnet. De brukes ofte i det politiske miljøet.
Hva er "de facto"
Oversatt fra latin betyr "de facto" at en viss handling finner sted "faktisk", "faktisk." Det kan også bety en enkel kvalifisering “i prinsippet” eller “i praksis”. I disse betydningene er bruken av uttrykket tillatt selv i daglig tale for å skinne med intelligens og kunnskap om latin. Men i juridisk praksis har "de facto" en mer klar og presis betydning. På denne måten er holdninger eller handlinger indikert som eksisterer og blir anvendt i praksis, men ikke offisielt legalisert. For eksempel er det faktisk handel på dette stedet, men det er ingen tillatelser til dette, noe som kan bevise at denne handlingen er legitim.
"De facto" trenger ikke å være bundet bare til juridisk ytelse, dette uttrykket kan påvirke vanlige standarder eller forskrifter. La oss si at instruksjonene sier om ett sett med enhetsfunksjoner, men de presenteres faktisk helt annerledes.
Hvordan "de jure" brukes
Uttrykket "de jure" betyr "lovlig" eller "i henhold til loven." I motsetning til uttrykket "de facto", som kan brukes i vanlig tale, brukes "de jure" nesten alltid utelukkende av advokater eller politikere - det vil si de som er direkte relatert til loven. Hvis en regel eller lov er opprettet offisielt, kalles implementeringen "de jure". Det er også praksis når en handling blir fra en "de facto" til en "de jure" - det vil si at en tidligere uoffisiell handling eller regel har blitt legalisert på papiret.
Begrepene "de facto" og "de jure" står ofte imot hverandre. Når det gjelder lovlighet og den faktiske tilstanden, er en slik opposisjon tillatt. Det hender ofte at en avgjørelse blir tatt og utført utenom juridisk begrunnelse, det vil si at den bare gjennomføres "de facto". Den motsatte situasjonen er også kjent, når beslutningene vedtatt "de jure" ikke finner sin legemliggjørelse i praksis, blir ikke respektert av befolkningen. Det kan imidlertid ikke argumenteres for at disse to uttrykkene er antonymer. Tross alt er det situasjoner der både lovligheten respekteres, og selve handlingen utføres, det vil si at det er en kombinasjon av "de facto" og "de jure"
