Fysikk lar en forsker forutsi fremtiden. Etter å ha forstått av hvilken lov en bestemt prosess utvikler seg, kan man med sikkerhet si hva som vil skje med objektet etter en tid. Det ser ut til at dette er det kraftigste verktøyet i hendene på en person! Men nei: matematikk er mye mer interessant, fordi det hjelper å overgå fysiske eksperimenter i flere tiår, og forutsi hva som ennå ikke er oppdaget. Som hypotetiske partikler.
Svaret på spørsmålet ligger på overflaten: en hypotetisk partikkel er en som ennå ikke er oppdaget - ikke har blitt oppdaget eller registrert. Inntil nylig var dette for eksempel Higgs boson. Men spørsmålet oppstår: hvor kom et slikt konsept fra, hvis det i praksis ingen kom over det?
Så, moderne fysikk "står" på kvantefeltsteorien, hvorfra fysikken til elementære partikler følger. I realiteten er vitenskapen basert på oppgaven om at alt i universet består av biter så små at det er umulig å dele dem opp i noe annet. Samtidig har partiklene helt forskjellige egenskaper, og ingenting kan forene dem med hverandre.
Alt kan deles inn i to grupper: "substans" og "interaksjon". Hvis det ikke er spørsmål med det første, så er det andre et forsøk på det mest grunnleggende nivået for å forklare hvor tyngdekraften, magnetismen og andre krefter kommer fra. Det er viktig å merke seg at allerede på dette stadiet går all vitenskap inn i et rent matematisk apparat, veldig svakt mottagelig for eksperimenter.
Lidenskapen til forskere er å forenkle så mye som mulig ved å koble alle elementene sammen - et eksempel på dette er supersymmetri. Dette er en teori (hypotetisk, dvs. ikke bevist) som forener materie og interaksjon til ett system, slik at man kan transformere en partikkel til en annen (faktisk å lage materie fra ren energi).
I dybden av denne teorien blir hypotetiske partikler født. På matematisk nivå er hver partikkel vi kjenner assosiert med en "supersymmetrisk partner": dvs. noe det samme, men med minustegn. Spesielt er det disse elementene "mørk materie" vil bestå av, hvis eksistens også er bevist bare på nivå med matematisk teori.
Generelt sett kan mer enn et dusin flere partikler betraktes som "hypotetiske" (som et graviton, som vil forklare gravitasjonsinteraksjoner) - men dette konseptet er noe bredere.
