Hver dag i året er spesiell og unik, fordi den naturlige rammen og tidsrammen endrer seg kontinuerlig. Den astronomiske lengden på dagen avhenger direkte av jordens rotasjonshastighet og en slik ting som solstice.
Bruksanvisning
Trinn 1
Forskere skiller mellom to typer solverv, som tilsvarer to årstider: vinter og sommer. Det er verdt å merke seg at tidspolene er forskjellige, så forskjellen i datoer kan være en hel dag. Dagen til vintersolverv faller 21. eller 22. desember og er den korteste dagen i lengde, men natten som kommer etter denne dagen, tvert imot, er den lengste.
Steg 2
Den lengste dagen i året er henholdsvis sommersolverv, som faller 20. eller 21. juni. Denne spredningen av datoer er knyttet til inneværende år: hvis året er et skuddår, vil sommersolverv være 20. juni.
Trinn 3
Tidligere ble denne dagen kalt sommersolvervdag og ble ansett som en av de viktigste slaviske høytidene viet til guden som personifiserer solen - Yarila. På denne dagen forberedte de seg spesielt nøye på ferien, jentene tok på seg de beste antrekkene og vevde kranser av blomster og urter. Urter blant slaverne hadde en spesiell betydning: de spilte rollen som amuletter som beskyttet mot onde krefter. Slike amuletter var festet til beltet og bestod oftest av malurt eller johannesurt. Unge mennesker på denne dagen hadde sitt eget oppdrag, de fant et passende tre for ferien. Oftest var disse trærne bjørk, selje eller lønn. Treet måtte være lite, ettersom det var ment å være plassert midt i ferien. Etter at treet ble etablert, pyntet jentene det med fargede stoffer og blomster. Blant folket ble et slikt tre kalt galere. På bunnen av den galere ble bildene av guden Yarila nødvendigvis plassert. Bildet ble laget i form av en dukke, samlet fra halm, leire og andre skrapmaterialer.
Trinn 4
Om kvelden danset folk i sirkler og brente en ild, der de etter skikken etter skikk brente Yarilas dukke. Denne brenningen ble gjort av en grunn, folk trodde at solen døde for å gjenvinne et nytt liv ved daggry, og for å glede alle med sine stråler. Nå feires ikke solverv med festligheter. Det er snarere bare en astronomisk høytid, når alle astronomer holder oversikt over den lengste dagen, og beregner tidsintervallet, og også observerer nattfenomenene til en kort natt.
