En værhane, også kjent som et anemoskop, er en enhet som viser vindretningen nær bakken. Det kan være i form av en figur som indikerer aktiviteten til bygningen den er installert på, eller den kan skildre et dyr. Haner ble den mest populære blant de "dyre" fagene.
Værblad som meteorologisk instrument
En værhane består av tre hoveddeler: et stativ som den er festet på taket på et hus, en vindrose og en værhane, det vil si en del som roterer.
Følsomheten til enheten avhenger av massen og av friksjonen i støtten. De fleste værblad har fjærdrakt. Den balanseres av en motvektpil. Vindretningen bestemmes av retningen til værbladet. Det skal ikke glemmes at pilen på værbladet peker nøyaktig i retningen som vinden blåser fra.
Det er en slags værblad som kalles vindsokk. Denne enheten har ikke retningsvisere, noe som gjør det litt vanskelig å bestemme vindretningen riktig.
Værfløy brukes fortsatt av moderne meteorologiske og flytekniske tjenester. Men disse applikasjonene bruker mer sofistikerte og elektronisk kontrollerte modeller.
Den mest populære figuren er hanen
Det er ikke kjent med sikkerhet når værbladet ble oppfunnet. Det eldste eksemplaret som historikere har kjent, var lokalisert i Athen på vindtårnet. Antagelig ble den laget i 48 f. Kr. og representerte guden Triton. Siden den gang har værhane hatt en symbolsk betydning.
Det ble lagt stor vekt på formen på værbladet, fordi folk trodde at værbladet var en talisman som beskyttet huset mot problemer. For eksempel ble det antatt i Europa at figurer av hekser og katter avverger ulykker, og en hane på taket av et hus vil advare eieren om en forestående katastrofe.
Gjennom historien har cockerelen blitt den mest populære dekorasjonen for en værfløy. Og ikke bare i Europa. Spesielt på engelsk kalles værfløyen "weather cock", som bokstavelig talt oversettes som "weather cock".
Selv i hedenske tider personifiserte han livskraften. I tillegg sier mange eventyr at galning av en hane driver bort onde ånder og markerer ankomsten av en ny dag.
I det gamle Persia ble hanen ansett som en magisk skapning. Han var symbolet og utførelsen av årvåkenhet. Denne fuglen kan ikke overraskes, han er på vakt døgnet rundt. I følge legenden beskytter hanen til og med mot brann og tyver.
Og i kristendommen er hanen symbolet på St. Peter. I følge Bibelen benektet apostelen Peter tre ganger før hanen galet to ganger. Og i midten av det 9. århundre undertegnet paven et dekret ifølge hvilket spiren til hver kirke ble kronet med en figur av en hane, slik at kristne ikke skulle glemme dette frafallet.
I følge en annen versjon ble dette gjort for på nytt å minne om at "Guds menighet våker over de troendes sjeler."