Ikke alle vet at det vanlige prefikset "oglu", som brukes når man skriver og uttaler for eksempel aserbajdsjanske egennavn, ikke betyr noe mer enn "sønn".
Prinsipper for navngivning
I motsetning til prinsippet om å konstruere et navn som er adoptert på russisk, som tradisjonelt består av en kompleks kombinasjon av personens hovednavn som ble gitt til ham ved fødselen, hans slektsnavn og patronymic - det avledede navnet på faren, de østlige folkene den betingede nummereringen av ord i eget navn. Etternavnet blir vanligvis satt i utgangspunktet, deretter navnet på personen, helt på slutten - navnet på sin egen far med tillegg av prefikset "oglu", noe som ikke betyr noe annet enn å tilhøre det mannlige kjønnet. Det er interessant at et helt annet ord brukes til å betegne en kvinne, det vil si en jente, "kyzy", som bokstavelig talt oversettes som "datter".
For å være presis i en direkte oversettelse fra tyrkisk, betyr "oglu" "fars sønn." Fra synspunktet til særegenheter med konstruksjonen av de tyrkiske folks språk, brukes ordet "oglu" i stedet for en slutt på patronymic, som for oss er synonymt med "vich." Det vil si sønnene til Bul og Fuad, som i vanlig forstand av det russiske språket har patronymics Bulevich og Fuadovich, vil selv i offisielle dokumenter bli registrert som Bul-oglu og Fuad-oglu.
Patronymics
I den offisielle litteraturen kalles dette tilskuddet til navnet vanligvis en patronym, en partikkel som har viktig funksjonell betydning for de såkalte "pre-family" -tider, da tilstedeværelsen av ordet "oglu" var den eneste måten å indikere en persons tilhørighet til en familie, for å fortelle om sine forfedre, ved å ty til komplekse, sammensatte navn.
I dag har partikkelen "oglu" eller "uly" mistet sin opprinnelige betydning og tjener bare med det formål å forme mellomnavnet riktig. I de ikke så fjerne tider av Sovjetunionens eksistens ble slike sammensatte navn som tilhørte kasakere, aserbajdsjanere, tadsjikere, abkhasere ikke bare uttalt, men også bokstavelig talt registrert i viktige dokumenter, som for eksempel en persons fødselsattest.
I dag regnes et slikt postfix som unødvendig atavisme eller et respektfullt vedlegg, snarere enn et obligatorisk element i en persons navn.
I henhold til de offisielle reglene for skriving og oppfatning av sammensatte utenlandske navn og etternavn, er prefikset "oglu", som er en integrert del av de såkalte østlige navnene, skrevet med en bindestrek med hovednavnet, det regnes som en betegnelse av eksisterende familiebånd og tillater både bruk i sin opprinnelige versjon og erstatning for mer moderne, forståelige russisktalende manerer i form av den nødvendige avslutningen på patronym. I europeiske land er det ingen tradisjon for å navngi med patronym, og derfor blir et slikt prefiks ikke oversatt eller registrert i dokumenter.
