For å oppnå permanente skjøter i industrien og i hverdagen, brukes forskjellige typer sveising mye. På denne måten er homogene metaller og deres legeringer sammenkoblet. Sveising er lønnsomt fra et økonomisk synspunkt, den er preget av høy produktivitet og gir god kvalitet på sammenføyningsmaterialene.
Sveiseteknologi
Sveising er en teknologisk prosess der sterke bindinger etableres mellom atomer og molekyler i delene som skal sammenføyes. For å sikre en slik forbindelse blir overflaten av de behandlede strukturer foreløpig renset for forurensning, og oksidfilmen fjernes også fra delene. Forberedende arbeid påvirker i høy grad kvaliteten på forbindelsen.
Overflatene som skal sveises, blir samlet slik at avstanden mellom dem er minimal. Deretter utsettes delene for sterk lokal oppvarming eller plastisk deformasjon, hvoretter emnene er koblet sammen og danner en enkelt helhet. På siste trinn behandles sveisen.
Det er tre klasser av sveising: mekanisk, termisk og termomekanisk. Mekaniske sveisetyper utføres ved bruk av trykkenergi, for eksempel behandling av arbeidsemner ved friksjon, eksplosjon eller ultralyd. Termisk sveising bruker smelting av materialer ved bruk av varmeenergi. Termomekanisk sveising kombinerer funksjonene i de to klassene som er beskrevet.
Hovedtyper av sveising
Buesveising er en av de vanligste typene av slikt materialforbindelse. I dette tilfellet brukes sveiseelektroder som er installert i en spesiell holder og flyttet langs den fremtidige sømmen. En elektrisk lysbue dannes mellom elektrodestangen og arbeidsstykket, metallet smelter og fyller sveisen, og herdes gradvis.
Ved motstandssveising utføres en kort oppvarming av stedet for sammenføyning av deler, noe som ikke innebærer smelting av arbeidsemnene. I dette tilfellet finner plastisk deformasjon av metallet sted, noe som fører til dannelsen av et sveiset ledd. For å varme opp krysset under motstandssveising, brukes en elektrisk strøm, som er en varmekilde. Ved kontaktpunktene blir metallet veldig duktilt, noe som gjør det lettere å feste overflatene.
Det er mye brukt i produksjon og gassveising. I dette tilfellet oppvarmes stedet der delene må kobles sammen sterkt med en gassflamme ved veldig høy temperatur. Kantene på arbeidsemnene smelter under en slik termisk virkning. Et fyllmateriale føres inn i det dannede spalten, som tjener til å danne sveisen. Fordelen med gassveising fremfor buesveising er at arbeidsstykket under påvirkning av en gassstråle varmes opp jevnere. Dette gjør at denne typen sveising kan brukes til å feste arbeidsstykker med liten tykkelse.
