Ved hjelp av topografiske tegn er det vanlig å konvensjonelt angi terrengobjekter på topografiske planer eller kart. Å vite hvordan man skal kjenne igjen dem, kan man bestemme terrengtypen, dens lettelsesegenskaper, de kvalitative egenskapene til gjenstander og deres beliggenhet.
Bruksanvisning
Trinn 1
På kart og planer er det vanlig å betegne terrenget ved hjelp av konvensjonelle skilt. Topografiske tegn kan være kontur, skala eller forklarende. Betingede konturtegn indikerer gjenstander på bakken på en kartskala. Det kan være en skog, en grønnsakshage, en vei. Konturene deres er avbildet ved hjelp av former som er like i omriss. Hvis det konvensjonelle topografiske tegnet ikke sammenfaller med et annet på bakken, er det tegnet med en stiplet linje. Verken størrelsen på et objekt (for eksempel tykkelsen på et tre) eller dets beliggenhet på bakken (et tre i en skog), et slikt tegn indikerer ikke i seg selv.
Steg 2
Mindre objekter er avbildet med store kartografiske konvensjonelle tegn. De kalles det fordi antall og størrelse avhenger av kartets skala eller topografiske plan. Jo mindre skalaen til sistnevnte er, desto mindre er selve skiltene. Noen ganger er det objekter som er angitt med slike tegn på alle kart, uavhengig av skala. Dette er brønner, frittliggende trær, kilometerstolper osv. Og omvendt - det er tegn, hvilken type kan endres avhengig av kartets skala. Så avgjørelser på store kart er avbildet ved hjelp av konturkonvensjonelle symboler i detalj. Når du zoomer ut på et kart eller en plan, reduseres detaljene.
Trinn 3
Symboler angir den nøyaktige plasseringen av objekter. Oljebrønner, hauger, møller kan angis som sirkler, stjerner eller firkanter. For eksempel bestemmes plasseringen av yurt eller heis av midten av skiltets bunn. Stedet for veiskiltet eller treet vil være toppen. Langstrakte gjenstander (veier, elver, grøfter) på den topografiske planen er avbildet ved hjelp av en eller flere linjer. Slike objekter bestemmes av skiltets akse. Skala merker indikerer ikke størrelsen på varen. Derfor kan ikke slike kart brukes til å måle for eksempel lengden på en vei.
Trinn 4
Alle andre betegnelser som er nødvendige for ytterligere egenskaper ved objekter eller for å avklare deres plassering kalles forklarende. De blir aldri brukt av seg selv. Tegningen deres på et kart eller en plan er bare mulig i tillegg til storskala eller kontur. For å avklare skogstypen (lauv eller nåletre), må det tilsvarende tegnet legges til omrisstegnet i form av sirkler som betegner selve skogen.
Trinn 5
Tall og signaturer kan brukes som konvensjonelle topografiske symboler. Ved hjelp av signaturer er navnene på elver, bosetninger eller typen produksjon av et objekt angitt. Det er en liste over forkortede signaturer for utforming av topografiske kart og planer. God kunnskap om konvensjonelle tegn på kart i forskjellige skalaer sikrer korrekt lesing.
