For å få informasjon om hvor mye du trenger å bruke elektroder når du sveiser metallkonstruksjoner, må du beregne ved hjelp av formlene. Det er flere metoder for en slik beregning.
Uten kompetent og nøyaktig planlegging av forbruket av materialer for konstruksjon av metallkonstruksjoner, er det umulig å beregne kostnadene og forutsi de kommende økonomiske kostnadene. Derfor begynner ethvert konstruksjons- eller produksjonsarbeid med at materialforbruket beregnes. I ferd med å lage et kostnadsoverslag kan du nøyaktig bestemme hvor mye metall som må brukes når du reiser en konstruksjon.
Men det vil være ganske vanskelig å beregne forbruket av elektroder, siden denne indikatoren kan avhenge av mange faktorer. Ikke desto mindre er det på en praktisk måte utviklet spesielle beregningsformler som du mest sannsynlig kan beregne hvor mye du trenger å bruke elektroder i sveiseprosessen. La oss se på noen av disse formlene.
Koeffisientberegning
En ganske nøyaktig beregning kan utføres ved hjelp av en formel som inkluderer den såkalte forbrukskoeffisienten for forbruksvarer, det vil si elektroder. Denne faktoren er beregnet for forskjellige kategorier av forbruksvarer og tar hensyn til elektrodeforbrukshastigheten.
Denne formelen ser slik ut: H = M * Crash, hvor:
- Н - indikator på materialforbruk;
- M er massen til metallet som skal sveises;
- Krass - koeffisient.
For å jobbe med denne formelen må du naturligvis ha en tabell tilgjengelig for å oppnå verdien av koeffisienten. En slik tabell finner du i vedlegg A til "Regler for utvikling av normer for forbruk av materialer i konstruksjon" (RDS 82-201-96).
Beregning basert på de fysiske egenskapene til forbruksvarer og metallkonstruksjoner
I tillegg til formelen som er vurdert ovenfor, er det mulig å finne ut forbruket av elektroder på metallstrukturer basert på de fysiske egenskapene til metallstrukturen som skal sveises, og egenskapene til elektroden som brukes. Denne metoden gir også et ganske nøyaktig resultat, og her er formelen som følger: G = F x L x Ledningsmasse (1 cm3), hvor:
- G - masse av avsatt metall;
- F - tverrsnittsareal;
- L er den oppnådde sømlengden.
Siden det i en teoretisk beregning ikke er sannsynlig å kunne finne ut noen av parametrene til formelen nøyaktig, vil det i dette tilfellet også være tilrådelig å bruke spesialtabellene gitt i vedleggene til RDS 82-201-96. I dem blir de fysiske parametrene til sømmen beregnet av plasseringen. For eksempel er det stor forskjell mellom horisontal og vertikal sveising av stålkonstruksjoner.
