Et politisk regime forstås som et system med metoder og måter å utøve makt av staten på. Dette konseptet er ganske bredt i innholdet. Generelt gjenspeiler det funksjonene til statsmaskinen, så vel som formen for å utøve makt. En av de politiske regimene som er utbredt i verden i dag kalles demokratisk.
Bruksanvisning
Trinn 1
Et demokratisk regime er typisk for land der økonomien er orientert mot sosiale behov. Vanligvis har slike stater en sterk og stor middelklasse. Styrende organer i et demokratisk samfunn utfører sine funksjoner, ledet av grunnloven, den grunnleggende loven i landet. Et utviklet demokrati er preget av et balansert system for maktseparasjon.
Steg 2
Hovedkilden til makt i et demokrati er de populære massene. Samtidig respekteres likheten mellom alle borgere før loven og valget av statens viktigste styrende organer. Stemmeavgjørelser ved valg tas med enkelt eller kvalifisert flertall. Dette er den ideelle modellen for et demokratisk politisk regime. Som et eksempel på land med utviklede demokratier, siterer statsvitere vanligvis USA, Frankrike og en rekke andre europeiske makter.
Trinn 3
Det er også land med et såkalt autoritært regime. Hovedforskjellen fra demokrati er den utbredte bruken av tvangsmetoder, selv om visse trekk ved demokrati og liberale verdier i samfunnet kan være til stede samtidig. Valg blir også ansett som normen, men de er begrensede og stort sett formelle. Autoritarisme er preget av den fremherskende rollen til den utøvende heller enn den lovgivende grenen.
Trinn 4
Et totalitært politisk regime skiller seg også skarpt fra demokratiet. I slike stater bygger makt nesten utelukkende på sofistikerte metoder for tvang: ideologisk, psykologisk og til og med fysisk. Valg er ikke foreskrevet i loven. Makt i en totalitær stat er vanligvis i hendene på en eneste hersker eller en elitegruppe, som ofte er forkledd som partistatsorganer.
Trinn 5
Dermed er hovedforskjellen mellom et demokratisk regime og andre styresystemer implementeringen av ekte, snarere enn formelt, demokrati. Makt i et demokrati er kun basert på juridiske metoder. Samtidig samsvarer lovens normer ideelt med mening og uttrykk for viljen til flertallet av landets borgere som har stemmerett.
Trinn 6
Et annet særtrekk ved en demokratisk stat er garantiene for sivile, politiske, samt personlige rettigheter og friheter til en person. Demokrati er en sterk stat og et utviklet sivilsamfunn der alle ikke bare føler seg frie, men også ansvarlige for tilstanden i landet.
