Historiske utflukter til opprinnelsen til dannelsen av menneskeheten på en eller annen måte fører til æraen, som ofte kalles æra for den produktive økonomien. Ikke alle vet betydningen av dette begrepet.
En produserende gård er en gård der den viktigste kilden til menneskeliv er husdyr og dyrkede planter.
En produksjonsøkonomi ble født for rundt 12-10 tusen år siden, da muligheten for domesticering av både planter og dyr dukket opp. Først ble det kombinert med en økonomi basert på aktivitetene til jegere, fiskere og samlere. Men denne aktiviteten var ikke lenger basert på elementær utvinning av matvarer, som i dagene med naturlig, tilegnende jordbruk, men var assosiert med en rekke ganske komplekse metoder i organisering av arbeidskraft, og dermed utvikling av ulike tekniske ferdigheter. Dette bør omfatte utvikling av ferdigheter i prosessering av ekstraherte produkter.
I historien om menneskehetens utvikling oppstod således jordbruk og storfeoppdrett, som er grunnlaget for en produktiv økonomi. Denne enorme prestasjonen av den primitive økonomien spredte seg selvfølgelig ujevnt over hele verden, siden den var knyttet til forholdene i det naturlige miljøet der denne eller den primitive stammen levde.
Den raskeste utviklingen av produksjonsøkonomien fant sted i Midtøsten. Arkeologer i Nord-Irak har oppdaget bosetninger der geiter, sauer og storfe ble tammet for 10 000 år siden. At jordbruket også ble utviklet i disse bosetningene, fremgår av de funnet fragmentene av flintprodukter for sigd og restene av kornkverner. Overgangen fra en tilegnende økonomi til en produserende økonomi medførte utvikling av det kommunale klansystemet, noe som betyr at fellesskapet av fiskere, samlere og jegere ble erstattet av samfunnet av bønder og gjetere.
Siden kvinner primært var engasjert i samling, var det kvinner som var de første som lærte å ta vare på ville planter for å få et nytt produkt. Og menn, som jegere og fiskere, var de første til å tamme en hund, en sau, en gris, en geit og en ku. Det var det mannlige kjønnet som tammet hesten og den baktriske kamelen. Det er sant at spor etter husdyroppdrett i eldgamle tider er begrenset til funn av beinrester, som har gjennomgått en endring fra strukturen til skjelettet til ville dyr. Noe som gjør oppgaven veldig vanskelig for forskere som studerer dette problemet.
