Verdens handelsorganisasjon er både et sett med dokumenter, en multilateral traktat som definerer ansvar og rettigheter, og en organisasjon. Omfanget av WTO inkluderer internasjonal handel med varer og tjenester.
Den juridiske rammen for WTO består av den generelle avtalen om handel med varer GATT, GATT og GATT 1994, og avtalen om handelsrelaterte aspekter av immaterielle rettigheter (TRIPS). Hovedoppgavene til WTO er liberalisering av intercity og internasjonal handel, etablering av et rettferdig og forutsigbart system som vil bidra til den økonomiske velvære for folket. WTO-medlemmer overvåker gjennomføringen av multilaterale avtaler, fører handelsforhandlinger, yter bistand til forskjellige land og gjennomgår politikken til stater.
Avgjørelser blir vanligvis tatt av alle deltakende stater. Oftest brukes konsensusmetoden, fordi det hjelper å samle WTO-medlemmene. Avgjørelser kan tas med flertall, men denne praksisen ble ikke tidligere brukt. Beslutningene på høyeste nivå tas av ministerkonferansen, den møtes minst hvert annet år.
Underlagt ministerkonferansen er det et generalråd som har ansvar for det daglige arbeidet og møtes i hovedkvarteret i Genève. Vanligvis foregår slike møter flere ganger i året. Den inkluderer representanter for WTO-medlemmer, ambassadører og leder av land. Generalrådet styrer også to spesielle organer, nemlig et handelspolitisk gjennomgangsorgan og et tvisteløsningsorgan. HS er også ansvarlig overfor flere komiteer: om begrensninger som er relatert til handelsbalansen; handel og utvikling; på budsjettet, om økonomi og ulike administrative spørsmål.
Generalrådet kan delegere sine fullmakter til tre råd: Rådet for handel med varer, Rådet for handelsrelaterte aspekter av immaterielle rettigheter og Rådet for handel med tjenester. Mange komiteer og grupper kan håndtere WTO-avtaler og spørsmål på noen områder. For eksempel i spørsmål om miljøvern, problemer i utviklingsland og andre.
WTO-sekretariatet, med base i Genève, har nesten 500 ansatte; lederen er daglig leder. WTO-sekretariatet tar ikke beslutninger (denne funksjonen har deltakerne selv), men gir teknisk støtte til råd og komiteer (inkludert ministerkonferansen), gir teknisk bistand til underutviklede land, analyserer handel og forklarer WTO-bestemmelser for publikum og Media. Sekretariatet kan også yte juridisk bistand i tvister og gi råd til regjeringene i alle land som planlegger å bli med i WTO.
