Et metallprodukt for å feste en gjenstand til en overflate (for eksempel et papirark på et tavle) kalles en trykknål fordi de ofte brukes til papirvarer. For eksempel for å feste ark med tegnepapir og annet papir på tegnebrettet. Og også for å fikse skrivebordspapir på skrivebordet.
Historien om de første skyvepinnene
Mellom 1902 og 1903 i den tyske byen Lichen, oppfant urmaker Johann Kirsten trykknappen. Han solgte ideen sin til kjøpmann Otto Lindstedt. Og allerede Ottos bror, Paul, patenterte det i 1904. Takket være dette patentet ble Lindstedt millionær, og urmakeren Kirsten ble aldri rik.
Nesten samtidig, i 1900 i Amerika, grunnla Edwin Moore et selskap med en kapital på litt over $ 100. Den moderne knappen ble da kalt "en pin med et håndtak" eller "pin med et håndtak". Etter en stund økte Moore produksjonen, som fortsatt eksisterer vellykket. Fra juli 1904 til i dag har Moore Push-Pin Company produsert, blant annet kontorrekvisita, de kjente trykknappene med et plasthåndtak. Vanligvis har håndtaket en form for en sylinder. Ofte er det ringformede buler på sidene for enkelhets skyld. En metallspiss stikker ut fra midten av plasthåndtaket. Det er vanligvis lenger enn de skiveformede knappene. For stabilitet er spissens lengde direkte proporsjonal med diameteren på skivehåndtaket.
Pushpin i Sovjetunionen
I Sovjetunionen hadde knappene et helt annet utseende. De kan finnes i to alternativer: solidstemplet og prefabrikert. På overflaten av den runde, litt konvekse overflaten ble det stemplet nummeret på knappen, varemerket til selskapet som laget den, samt rammen. Knappene hadde fire tall, avhengig av hodets diameter og stangens høyde: 1, 2, 3 og 4.
Pushpins ble deretter produsert av lokale industribedrifter og pakket i pappesker med 25, 50 og 100 stykker av ett av 4 tall. Hvis det var 100 knapper i esken, ble det i tillegg satt inn en metallgaffelformet trekknapp der.
For å forhindre at knappene ruster under oppbevaring og ikke legger igjen merker på papiret i fremtiden, ble de lagret i tørre, lukkede rom. Stangen måtte være sterk for ikke å bøye seg, enn si å knekke, når den ble presset inn i overflaten. Stangens styrke under aksept av produktet ble sjekket ved å trykke den ti ganger i furu eller gran.
Den gamle sovjetiske knappen består av en spiss og en hette. Det er laget et trekantet hull i det, som så å si gjentar formen på selve spissen, siden spissen er kuttet fra selve hetten og bøyd vinkelrett på den. Vanligvis er poenget i form av en likebeint trekant, og hetten er i form av en disk.
